— Jeg mistet munn og mæle da jeg fikk prisen og det er ganske uvanlig. Jeg er i gulrothimmelen. Dette skal gå til å utvikle flere produkter slik at vi kan redde mer gulrøtter, sier Jan Erik Gamlemsvik i familiebedriften Kysthagen AS som lager juice og limonader av gulrøtter som ellers ville blitt kastet.
Over 2000 fulgte med på den digitale sendingen da Kysthagen ble ropt opp som årets vinner og fikk tildelt en gavesjekk på 50.000 kroner. Kysthagen er den femte i rekken som får hedersprisen under Q Matredderdagen.
— Jeg blir rett og slett rørt. For et engasjement, bryter Q-sjefen Kristine Aasheim ut fra scenen. Jan Erik og resten av gjengen i Kysthagen er gründere med hjertet utenpå drakten. Det er lett å se at de virkelig brenner for det de driver med. Det synes vi er superinspirerende.
Kysthagen var nominert til prisen sammen med fem andre matreddere: Unge kokker, Rest Restaurant, Matjungelen og Holdbart. Siden 2018 har vi delt ut «Q Matredderpris» til bedrifter, organisasjon eller privatperson som gjør det lille ekstra i kampen mot matsvinn.
Bærekraft i hver slurk
På et lite fiskevær, ute i havgapet på øya Smøla, samler Kysthagen gulrøtter fra lokale bønder. Her finner du kanskje verdens beste gulrøtter, men noen av de sorteres bort på grunn av form og størrelse og finner derfor aldri veien til butikkhyllen. I 2020 fikk den lille familiebedriften en idé om at dette kunne bli til nye velsmakende produkter.
— Vi hadde en trøblete fødsel siden vi startet opp under korona. Da vi først fikk i gang produksjonen ante vi ikke hvordan markedet ville reagere, men det viste seg at dette var et produkt folk ville ha og vi endre opp med å produsere for lite.
Gründeren forteller at de ble tatt imot med åpne armer av gulrotbøndene i området og har at de har jobbet veldig tett sammen med Smøla Grønt. Det store målet er at all gulrotproduksjon på Smøla har null prosent matsvinn.
— Det vi gjør er bærekraft i praksis. Vi er opptatt av at det skal være enkelt, og at mange små tiltak utgjør en stor effekt.
I dag har de tre smaker av gulrotjuice og fem sorter limonader. Foreløpig kan du kjøpe produktene fra Coop Nordvest, i lokale butikker og kafeer fra Ålesund i sør til Smøla i Nord.
Årets Matredderklasse
Gleden sto i taket da elevene fra Gursken ble ropt opp som vinner av programleder Kaayne.
— Det er helt utrolig, vi har ikke ord. Vi koste oss på kjøkkenet og hadde det gøy, det tror vi var vinneroppskriften sier de engasjerte elevene.
Gursken skule konkurrerte mot 9.klasser fra hele landet og møtte Rå ungdomsskole fra Bergen og Ruseløkka ungdomsskole fra Oslo i den direktesendte finalen under Q Matredderdagen. Premien var en sjekk på 10.000 kroner til en felles klasseaktivitet.
— Vi har brukt undervisningsopplegget til Q-Meieriene gjennom hele året og reddet mye mat, sier lærer Veronica Muren Longva.
Elevene laget en treretters matredder-meny der de ble vurdert av en jury på kriteriene smak, utseende og hvor mye mat som er reddet. Juryen bestod av TikTok-kokken Kaayne, Mette Havre som er leder av folkebevegelsen Spis opp maten og Tore Jacobsen fra Q-Meieriene.
— I år har kampen om å bli årets matredderklasse vært knallhard. Vi har møtt tre utrolig flinke skoler med mange kokkespirer. Vi måtte gå flere runder, men til slutt ble vi enige om at Gursken ungdomsskule stakk seg ut og fortjente seieren, sier juryen.
Elevene var på ulike butikker og hentet overskuddsmat. De brukte også mat som har stått på lager over lengre tid på skolen. Av det tryllet de frem kremet blomkålsuppe til forret, kyllingcurry til hovedrett og smoothie bowl til dessert.
— Vi er superimponerte. Dette er våre nye forbilder når det gjelder matredding. De har brukt mange råvarer i rettene som var på vei til å bli kastet, men som i stedet resulterte i et fantastisk måltid.
Norges første matredder-yoghurt?
Q Matredderdagen er bare et av flere tiltak utfordrermeieriet bidrar med i kampen mot matsvinn. Tidligere har Q blant annet vært først ute med tilleggsmerkingen «best før, men ikke dårlig etter» og praktisk skrukork for å hindre melkesvinn. I dag kunne Q-sjefen røpe enda et innovativt grep.
— I fjor kunne vi lese om flere bønder som måtte vrake tonnevis av plommer etter en fantastisk plommesesong. Dette er snakk om ferske høykvalitets plommer som mangler et marked. Om årets avling fører til det samme vil vi lansere
Q-sjefen ønsker å stoppe matsvinnet som skjer på norske gårder og forteller at Q Matredderyoghurt allerede er ferdig utviklet og klar til å treffe butikkhyllene i høst.
— Om vi skal nå målet om å bli klimapositiv innen 2030 betyr det at vi må finne nye og innovative løsninger, blant annet for matsvinn. I Q tror vi på innovasjon for å løse problemer, og sammen med vår store matredder-familie og Q-fans er vi klare for å bidra med neste greie.
Tanken er at innholdet i Q Matredderyoghurt vil variere etter sesong og hvilke råvarer som har behov for å reddes.
— Vi håper selvsagt at vi slipper å lansere dette produktet, men vi kan ikke sitte å se på at det finnes fjell av frukt som blir liggende igjen på gårdene. Vi vet at kombinasjonen frukt og yoghurt er noe Q-fansen elsker, og tror et slikt produkt kan gjøre det litt enklere å ta et godt matredder-valg i butikk.
Appetitt for matredding
Ifølge tall fra matvett.no kaster vi i Norge over 454 000 tonn spiselig mat hvert år. Aller mest kastes det hjemme hos deg og meg, hele 40 kg i året. Til tross for mye matsvinn sier Mette Havre, som er leder for folkebevegelsen Spis opp Maten, at hun merker en bedring og økende interesse for matredding.
— Matredding har spredd seg og jeg tror folk gjerne vil kjøpe denne typen produkter som Kysthagen bidrar med, og redde mat fra egne hyller og skap slik som kokkene fra Gursken. Det ser vi også på statistikken, matsvinnet i Norge går gradvis ned. Jeg håper dette bare er starten på en bølge og at vi kommer til å redde mye mer mat i fremtiden.
Hun opplever at folk er mer sultne på bærekraftige produkter, og at bevisstheten i måten vi konsumerer ting på har endret seg.
— Alle de nominerte matredderne og elevene gjør ikke bare en fantastisk innsats i å redde mat, jeg er helt sikker på at de også gjør forbrukere mer bevisste på problemet og bidrar til å inspirere til å kutte matavfall hjemme.
